Vi ga fattige mennesker lys – Historien om olje i Norge fra 1850 til 1950

En omfattende dokumentasjon av Norges oljehistorie

📖 550 sider 🖼️ 300+ bilder 📚 Basert på nye kilder
Gidsken Jakobsen Hillevåg Tankskip Rutebil Steilene
🖼️ Klikk for å se flere bilder

Boken kan kjøpes her:

Norli
Ark
Bokkilden

Om bokenBla-i-boka

Oljehistoriker Per Skarung har skrevet historien om Norge etter 1850 sett med «oljeøyne», hvordan utviklingen av det moderne Norge var avhengig av oljeindustrien. Han belyser betydningen av parafin til lamper, oljeprodukter til kraftindustrien, drivstoff til fiskeflåten, biler, busser, tog og fly, smøreoljer til industrien, oljeselskapene i krig og mye mer. Boka er på 550 sider med mer enn 300 bilder og historiene handler om hele Kyst-Norge, Oslo, Bergen, innlandet til og med Kirkenes. Boka er basert på kilder som nylig har blitt tilgjengelige for forskning, og bringer mye ny informasjon.

🔦 Fra mørke til lys

Alle kan forstå hvilken revolusjon det var å få oljelampen og ikke lenger være avhengig av dagslys eller lyset fra en grue. Mange vil bli mer overrasket over det tette samarbeidet som alltid har vært mellom kraftprodusentene, den elektriske industrien og oljeselskapene. Denne dokumenteres grundig fra oppstarten av 15 kraftverk i 1900 til 550 i 1940. Fiskeflåten ble modernisert og motorisert etter første verdenskrig og oljeselskapene måtte levere fra utsalg og hundrevis av tankanlegg fra Fredrikstad til Kirkenes. Det norske veinettet ble utbygget samtidig og bensinstasjoner måtte etableres for å forsyne rutebiler, lastebiler og en økende flåte av privatbiler.

⚔️ Krig og motstand

Første verdenskrig var en stor test av selskapenes evne til å levere parafin, bensin, smøreoljer og essensielle produkter til kraftverkene. Andre verdenskrig ble en mye større utfordring der selskapene måtte velge tilpasning til okkupasjonsmakten. Mange ansatte deltok aktivt i den norske motstandsbevegelsen og leverte spennende og viktige bidrag. Gunnar Sønsteby arbeidet hele tiden tett med Esso sin organisasjon over hele Norge. Direktør Eugen Westblad i Shell engasjerte nesten hele ledelsen i selskapet i motstand og satt selv som fange tre år på Grini. Selskapene opplevde store ødeleggelser av sine anlegg langs kysten i 1940. Katastrofen med ødeleggelsene i Finnmark og Troms i 1944 omfattet også alle oljeanlegg. En eneste bensinstasjon stod igjen. Den lange kampen for å beskytte oljeraffineriet Vallø utenfor Tønsberg er beskrevet grundig med helt ny informasjon fra norsk, britisk og tysk side.

👷 Arbeidsvilkår og organisering

Oljeselskapene var store arbeidsplasser og hadde virksomhet over hele landet. Boka gir grundige beskrivelser av arbeidernes, funksjonærenes og ledelsens arbeidsvilkår. Arbeiderne hadde stort sett gjennomsnittlig lønn. De bodde i arbeiderbrakker ved hoved tankanleggene og var avhengige av selskapene på alle måter. Oljearbeiderne ble tidlig organisert i Transportarbeiderforbundet. Forbundet brukte oljearbeiderne som spydspiss i mange større arbeidskonflikter. I Oslo var det f.eks enkelt å blokkere all innførsel av oljeprodukter og dermed skape store problemer for fabrikker, offentlige instanser, stanse all motorisert transport, fyringsolje til offentlige bygg og kontorer etc. Oljeselskapene var de første til å innføre pensjoner for alle ansatte fra 1925. Ordningen var betydelig mer generøs enn dagens pensjoner.

⚙️ Teknologisk utvikling

Boka inneholder spesialkapitler som forklarer teknologisk utvikling som forutsatte utvikling av bedre oljeprodukter, parafinlampen, primus, vekselstrøm, vannturbiner, telegraf, telefon, diesel og bensinmotoren, skip, tog, fly og stadig mer avanserte motorer og maskiner.

🎭 Pionerer og visjonærer

Den tidlige fasen opererte selskapene i et land som stort sett manglet lover og regler for denne type virksomhet. Det åpnet muligheter for driftige ledere, visjonære grundere og en rekke regelrette svindlere og skurker. Den tidlige oljehistorien inneholder mange svært fargerike personer. De lederne som lyktes, ble belønnet med stor velstand og innflytelsesrike posisjoner. Men prisen var arbeid nesten døgnet rundt i alle år. Svært få ledere levde til pensjonsalder. Vinnerne synes å ha vært funksjonærene i selskapenes administrasjoner. Her var det også mange kvinner representert. I det hele var det mange kvinner som arbeidet for selskapene i posisjoner fra kontorsjef til bensinstasjonsbetjent.

🏛️ Forhold til myndighetene

Selskapene hadde et varierende forhold til norske myndigheter som i tiltagende grad forsøkte å regulere virksomheten. I 1920 og 1921 forsøkte regjeringen å nasjonalisere oljeselskapenes installasjoner i Norge og ta kontroll med all import. Dette måtte gis opp da Shell og Standard Oil blokkerte alle leveranser av oljeprodukter til landet sommeren 1921.

✍️ Om forfatteren

Boken er skrevet av Per Skarung. Han er master i Historie fra Universitetet i Bergen og har arbeidet i flere oljeselskap i ca 40 år, og har erfaring fra oljevirksomhet offshore, raffinerier og bensinstasjonskjeder. Han har arbeidet med oljehistorie profesjonelt og som hobby siden 1987. Skarung har skrevet mange artikler og undervist i norsk historie etter 1850 med særlig vekt på oljens betydning for utviklingen av det moderne Norge.